Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

vitende

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘bevissthet, kunnskap’

Betydning og bruk

det at en vet, har kjennskap til noe
Eksempel
  • med vitende og vilje;
  • handle mot bedre vitende
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita; beslektet med latin videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Eksempel
    • så vidt du vet det!
    • ikke vite hva tannverk er – aldri ha kjent;
    • (ikke) vite råd;
    • la noen (få) vite hva en mener;
    • sjokoladepudding er det beste hun vet;
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet
    • når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
      • jeg gadd vite hvor han er;
      • han skulle bare (ha) visst at ...;
      • det en ikke vet, har en ikke vondt av;
      • de visste ikke om det;
      • før vi visste ordet av det;
      • jeg vil ikke vite av slurv;
      • gudene vet når vi blir ferdige;
      • jeg ble sittende med skjegget der du vet;
      • ikke si det til ham du vet
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. ha forstand på
    Eksempel
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • det var for å få oppmerksomhet, må vite – kan du forstå;
    • du skulle sagt nei, kan du vite;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • ikke vite bedre;
    • de vet å innrette seg
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • en kan aldri vite;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst; være fra seg
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til (et problem)
  • vite verken ut eller inn
    ikke vite noen utvei
Artikkelside

mala fide

adverb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

i ond tro, mot bedre vitende;
motsatt bona fide
Artikkelside

med velberådd hu

Betydning og bruk

med vitende og vilje;
etter nøye overveielse;
Se: hu
Artikkelside

hu 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gram i hu
    forbitret
    • være sint og gram i hu
  • komme i hu
    huske på
    • han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
  • med velberådd hu
    med vitende og vilje;
    etter nøye overveielse
  • rinne en i hu
    dukke opp i minnet
    • en gammel sang rant henne i hu;
    • historien rinner oss i hu
Artikkelside

med velberådd hu

Betydning og bruk

med vitende og vilje; etter moden overveielse;
Artikkelside

-ende 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

etterledd brukt til å lage substantiv av adjektiv, verb eller annet substantiv;
Artikkelside

velberådd

adjektiv

Opphav

av foreldet berå ‘rådføre’

Faste uttrykk

  • med velberådd hu
    med vitende og vilje; etter moden overveielse
Artikkelside

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha sterk, svak vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • viljen til å overleve;
    • løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
  2. Eksempel
    • gjøre mot Guds vilje;
    • få viljen sin;
    • trumfe viljen sin igjennom;
    • arvingene var spent på hennes siste vilje – testamentet
  3. Eksempel
    • gjøre noe med (vitende og) vilje;
    • jeg gjorde det ikke med vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig
    Eksempel
    • innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på
Artikkelside

bedre 1

adjektiv

Opphav

fra dansk, norrønt betri, komparativ av bra og god; jamfør best (2

Betydning og bruk

  1. dyktigere, flinkere;
    Eksempel
    • være bedre i fransk enn i matematikk
  2. mer tilfredsstillende eller hensiktsmessig;
    med høyere verdi;
    Eksempel
    • ha en bedre sykkel enn de andre;
    • en bedre løsning;
    • et bedre forslag;
    • stort bedre kan det ikke bli;
    • det gikk ikke bedre enn at …;
    • det er bedre å ta toget;
    • det er bedre å gjøre det slik;
    • handle mot bedre vitende
  3. mindre syk eller uvel;
    friskere
    Eksempel
    • hun er bedre i dag
  4. som gir større nytelse eller velvære;
    Eksempel
    • fisk er bedre enn kjøtt;
    • håp om bedre tider
  5. i større monn;
    rikeligere;
    Eksempel
    • flytte ut av byen for å få bedre plass;
    • jeg skal gjøre det når jeg får bedre tid;
    • bedre lykke neste gang
  6. mer storsinnet;
    edlere;
    Eksempel
    • bli et bedre menneske;
    • komme på bedre tanker;
    • være bedre enn sitt rykte
  7. i større grad gyldig eller begrunnet;
    Eksempel
    • gjøre sin bedre odelsrett gjeldende;
    • panteheftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav
  8. som har høy posisjon i samfunnet;
    fornem;
    Eksempel
    • være av bedre familie
  9. brukt som adverb: mer intenst;
    grundigere;
    tydeligere;
    Eksempel
    • dette liker jeg bedre;
    • hør bedre etter;
    • du må forklare deg bedre;
    • forstå bedre hva som trengs
  10. uten tydelig sammenligning: mer enn middels god
    Eksempel
    • en bedre middag;
    • den siste boka hans hører med til hans bedre
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vitende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite

Tyding og bruk

det at ein veit, har kjennskap til noko
Døme
  • med vitende og vilje

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt eg veit
Artikkelside

mala fide

adverb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

i vond tru, mot betre vitende;
motsett bona fide
Artikkelside

kløft

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

  1. stad, vinkel der noko kløyver, deler seg;
    Døme
    • ei kløft i trestamma
  2. synleg fordjuping i eller mellom kroppsdelar
    Døme
    • ha kløft i haka;
    • kløfta mellom brysta
  3. rivne, skore i terrenget;
    Døme
    • elva fossa djupt nede i ei kløft;
    • følgje ei kløft mellom fjella;
    • ei kløft i bergveggen
  4. i overført tyding: avstand eller skilje mellom to eller fleire grupper
    Døme
    • kløfta mellom fattige og rike land;
    • ei kløft mellom tru og vitende
  5. del av lauk;
    Døme
    • to kløfter kvitlauk
Artikkelside

med mitt vitende

Tyding og bruk

så langt eg veit;
Sjå: vitende
Artikkelside

med forsett

Tyding og bruk

med vitende og vilje;
Sjå: forsett
Døme
  • handle med forsett;
  • gjere brotsverk med forsett
Artikkelside

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning og/eller åtferd
    Døme
    • ha sterk, veik vilje;
    • viljen til å overleve
    • i idrett:
      • siste runden gjekk berre på viljen
  2. Døme
    • gjere mot Guds vilje;
    • få viljen sin – få det som ein vil;
    • gjere til viljes – føye (nokon);
    • setje viljen sin igjennom;
    • arvingane var spente på siste viljen hans – dvs testamentet
  3. Døme
    • gjere noko med (vitende og) vilje
  4. det å vere villig
    Døme
    • innsatsvilje;
    • offervilje;
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på
Artikkelside

forsett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘noko som ein set seg føre’

Tyding og bruk

  1. noko ein tenkjer å gjere;
    Døme
    • gje opp forsettet sitt
  2. i jus: det at ein tiltala har vore klar over konsekvensane av handlingane sine;
    til skilnad frå aktløyse

Faste uttrykk

  • med forsett
    med vitende og vilje
    • handle med forsett;
    • gjere brotsverk med forsett
Artikkelside